Ruin fra Antiokia, der Jesu
etterfølgere først ble kalt kristne. I lang tid var dette
kristendommens hovedsete
Edessa, nå Urfa,
kjent for kristen misjonsskole og legekunst.
Echmiadzin katedralen
i Armenia, først bygd av prins Gregory som lot riket bli kristent
på 200-tallet. Disiplene Thaddaeus og Bartholomew hadde evangelisert
i Armenia, og i 17 århundrer holdt den Armenske kirke syvende-dags
Sabbat.
En kristen gravstein i Frunze,
Kirkhistan fra 8-13. århundre. Den syriske Østkirken var innflytelsesrik
og utbredt til områder som Kina, India, Mongolia, Siberia, Manchuria,
Persia, og i Kashak-rikene
Samarkand, Uzbekistan, var en
gang et regionalt hovedkvarter for Den Nestorianske kirke, en del av Østkirken.
Her ble syvende-dags sabbaten anerkjent til det 14. århundre .
Irsk kristent steinkapell fra
600-tallet i Luxeuil, Frankrike. Her grunnla Columbanus en kristen
misjonsskole.
Den keltiske misjonæren
Columbanus (543-615) ble hele livet motarbeidet av den Romesk katolske
kirke. Bildet viser Bobbio, i Nord-Italia, der han etablerte sin siste
kristne skole og bibliotek. Columbanus ble senere erklært som helgen
av den katolske kirke, og er kjent som Sankt Columban
Waldensisk pastor-skole høyt
i fjelldalene i Angrogna, Nord-vest Italia.
Waldensiske kristne tilber i
en fjellhule i det de blir angrepet av soldater.
Mange kristne endte sine liv
på kjetterbålene som brant i Europa under store delser av middelalderen.
|
|
Sabbaten
gjennom tidene
- en oversikt over sabbat-helligholdelse fra Kristus fram til vår
tid
DET ATTENDE ÅRHUNDRE
ABYSSINIA
"Jakobittene kom sammen på sabbatsdagen i templet, før
den Domikalske dag, og holdt den dagen, som også abyssineme, som
vi har sett fra deres trosbekjennelse ved den etiopiske kong Claudius."
Abudacnus, Histona Jacobitarum, (attende århundre) side 118-119.
ROMANIA - 1760 (også tidligere Jugoslavia og Tsjekkoslovakia)
"Joseph IIs kunngjøring om toleranse hadde ingen gyldighet for
sabbatarianerne, følgelig hvorav noen mistet all sine eiendeler."
Jahrgang Vol. 2, side 254.
Katolske prester bisto med soldater for å tvinge dem til å
akseptere den nominelle romerske katolisisme, og tvinge de som var igjen
til å arbeide på sabbaten og til å gå i kirken
på søndagen, - disse metodene ble brukt i to hundre og femti
år for å gjøre sabbatarianerne til søndagsholdere.
TYSKLAND - Tennhardt fra Nuremberg
"Han holdt seg strengt til læresetningen om sabbaten, fordi dette
er et av de ti bud."
Bengels Leben und Wirken, Burk. Side 579.
Selv sier han: "Det kan ikke bevises at søndag har tatt sabbatens
plass. Herren Gud har helliget den siste dag i uken. Antikrist, på
den annen side, har utpekt den første dag i uken."
Kl. Auszug aus Tennhardt's "Schriften", (trykket 1712) side 49.
BØHMEN OG MORAVIA (dagens Tsjekkiske republikk)
Deres historie fra 1635 til 1867 er beskrevet av Adolf Dux som forteller:
"Situasjonen var fryktelig for sabbatarianeme. Bøkene deres
og skriftene måtte bli overgitt til Karlsburgs kirkeråd for
å bli til bytte for flammene."
Aus Ungam, (Leipzig: 1880), 289-291.
HOLLAND OG TYSKLAND
Dr. Comelius uttaler angående øst Friesland, at når
Baptister ble mange, "ble ikke søndager og helligdager
holdt." [De var sabbatsholdere.]
Der Anteil Ostfrieslands and, Ref. Muester 1852, side 29,34.
MORAVIA - Greve Zinzendorf
I 1738 skrev Zinzendorf følgende om sin sabbat helligholdelse:
"At jeg har brukt sabbaten til hvile allerede i mange år, og
våre søndager til forkynnelse av evangeliet." Budingsche Sammlung,
(Leipzig: 1742) seksjon 8, side 224.
AMERIKA - 1741 (Moraviske Brødre
etter Zinzendorf kom til Europa)
"Som et særegent tilfelle, fortjener det å bli lagt merke
til at han har kommet til en løsning med Bethlehem menighet om å
holde den syvende dag som hviledag."
Ibid., 5, 1421, 1422.
AMERIKA
Men før Zinzendorf og moraverne i Bethlehem på denne måten
begynte å holde sabbaten og hadde fremgang, var det en liten gruppe
tyske sabbatsholdere i Pennsylvania. Rupps History of Religious Denominations
in the United States, 109-123.
Tilbake
Det nittende århundre
|
|
|
|
|
|
|
Sort statue av Jupiteromdøpt
til St Peter - fra St. Peters basilica, Roma.
St. Petersplassen - utformet
som et hedensk solhjul. Obelisken er et gammelt fallossymbol og symbol
for Orisis, den egyptiske solguden.
Tiaraen - symbol på pavelig
rikdom og religiøs makt.
Det første korstog begynte
i Clermont, Frankrike 27.nov 1095 etter oppfordring fra pave Urban II
Inkvisisjonen - geistlige dømte
ufattelig mange til døden fordi de ikke ville underkaste seg den
katolske kirke.
Tortur ble flittig brukt under
inkvisisjonen.
Den Romerske biskop,
paven, har i Kirken, i kraft av sitt embede som Kristi stedfortreder
og hele Kirkens hyrde, den fulle, øverste og universelle myndighet
som han alltid har anledning til fritt å utøve.
Kirken er apostolisk: den er
bygget på varig grunn: "Lammets tolv apostler"(Åp 21,14); den
kan ikke ødelegges; den bevares ufeilbarlig i sannheten: Kristus
styrer den gjennom Peter og de andre apostlene som er tilstede i sine etterfølgere,
paven
og bispekollegiet.
|