kirkehistorie.no
Hovedside | Litteratur&link | Bibelarkeologi.no


Ruin fra Antiokia, der Jesu etterfølgere først ble kalt kristne. I lang tid var dette kristendommens hovedsete


 Edessa, nå Urfa, kjent for kristen misjonsskole og  legekunst. 


 Echmiadzin katedralen i Armenia, først bygd av prins Gregory som lot riket bli kristent på 200-tallet.  Disiplene Thaddaeus og Bartholomew hadde evangelisert i Armenia, og i 17 århundrer holdt den Armenske kirke syvende-dags Sabbat. 


En kristen gravstein i Frunze, Kirkhistan fra 8-13. århundre. Den syriske Østkirken var innflytelsesrik og utbredt til områder som Kina, India, Mongolia, Siberia, Manchuria, Persia, og i Kashak-rikene 


Samarkand, Uzbekistan, var en gang et regionalt hovedkvarter for Den Nestorianske kirke, en del av Østkirken. Her ble syvende-dags sabbaten anerkjent til det 14. århundre . 


Irsk kristent steinkapell fra 600-tallet i Luxeuil, Frankrike. Her  grunnla Columbanus en kristen misjonsskole. 
 


Den keltiske misjonæren Columbanus (543-615) ble hele livet motarbeidet av den Romesk katolske kirke. Bildet viser Bobbio, i Nord-Italia, der han etablerte sin siste kristne skole og bibliotek. Columbanus ble senere erklært som helgen av den katolske kirke, og er kjent som Sankt Columban


Waldensisk pastor-skole høyt i fjelldalene i Angrogna, Nord-vest Italia. 


Waldensiske kristne tilber i en fjellhule i det de blir angrepet av soldater. 


Mange kristne endte sine liv på kjetterbålene som brant i Europa under store delser av middelalderen.

Sabbaten gjennom tidene
- en oversikt over sabbat-helligholdelse fra Kristus fram til vår tid

DET FEMTE ÅRHUNDRE


VERDEN
"For selv om alle Kirker i hele verden feirer de hellige mysterier [Herrens Nattverd] på sabbaten i hver uke, nekter allikevel kristne i Alexandria og i Rom å gjøre dette, på grunnlag av noen gamle tradisjoner."
Fotnoten som følger dette sitatet forklarer bruken av ordet 'sabbat'. Den sier: "Det vil si på lørdag. Det bør legges merke til at søndag aldri er kalt 'sabbaten' av de gamle kirkefedre og historikere."
Soerates Seolasticus, Ecclesiastical History. bok 5, kap 22, s.289.

KONSTANTINOPEL
"Befolkningen i Konstantinopel , og nesten alle steder, kom sammen på sabbaten, så vel som på den første dag i uken, en skikk som aldri er fulgt i Rom eller i Alexandria." Soerates Seolastieus, Eeelesiastical History bok 7, kap 19.
 

VERDEN - Augustine, Biskopen i Hippo (Nord Afrika)
Augustine viser at sabbaten ble holdt på hans tid "i de større deler av den Kristne verden," og hans vitnesbyrd i forbindelse med dette er desto mer verdifullt fordi han selv var en hengiven og trofast søndagsholder.
Se Nicene and Post-Nieene Fathers 1 ste serie, Vol 1, 5. 353, 354.
 

PAVE  INNOCENT (402 - 417)
Pave Sylvester (314-335) var den første som befalte menighetene at de skulle faste på lørdag, og Pave Innocent (402-417) gjorde det til en bindende lov for de menighetene som adlød ham. (For å kunne bringe vanære på sabbaten) "Beordret Innoeentius at lørdagen eller sabbaten alltid skulle brukes til faste."
Dr. Peter Heylyn, History of the Sabbath, del 2, kap 2, side 44.
 

KRISTNE I DET FEMTE ÅRHUNDRE
Til og med ned til det femte århundre ble helligholdelse av den jødiske sabbat holdt ved like i den Kristne kirke.
Lyman Coleman, Ancient Christianity Exemplified, kap 26, del 2, side 527.
 

FRANKRIKE
"Derfor, med unntak av Vespers og Noeturus, er det ingen offentlige gudstjenester blant dem om dagen foruten på lørdag [sabbat] og søndag."
John Cassian, a Freneh monk, "Institutes," bok 3, kap 2.
 

KRISTNE I DET FEMTE ÅRHUNDRET
"I Jeromes dager (420 e.Kr.) gjorde de mest hengivne kristne vanlig arbeid på søndag."
White, Lord Bishop of Ely, Treatise of the Sabbath Day, 219.
 

AFRIKA
"Augustine beklaget det at i to nabomenigheter i Afrika helligholder den ene den syvende dag sabbat, mens den andre fastet på den."
Peter Heylyn, The History of the Sabbath, 416.
 

SPANIA
"Ambrose velsignet den syvende dag som den rette sabbat, (som han selv sier) hadde Ambrose stor innflytelse i Spania, som også holdt lørdags sabbaten."
Wilkinson, Truth Triumphant, 68.

SIDONIUS (angående Kong Theodoric fra Goth, 454-526 e.Kr.)
"Det er et faktum at det tidligere var praksis i Østen å holde sabbaten på samme måte som Herrens dag og å ha hellige sammenkomster: mens folket, på den annen side, i Vest, samtidig som de kjemper for Herrens dag, har forsømt feiringen av sabbaten."
"Apollinaris Sidonji Epistolae," lib .1,2, Migne, 57.

MENIMGHETEN I ØSTEN
"Mingana beviser at i 410, Isaac, øverste leder av Menigheten i Østen, holdt et verdens råd, - stimulert, tror noen, ved Musaeus reise, - oppmøte av delegater fra førti store hovedsteds divisjoner i Østen. I 411 utpekte han en hovedstads direktør for Kina. Disse menigheter helligholt den syvende dag."

EGYPT
"Det er flere byer og landsbyer i Egypt hvor folket, i motsetning til skikk og bruk etablert andre steder, kommer sammen på sabbatskvelden, og, selv om de har spist på forhånd, tar del i mysteriene."
Sozomen, Eeclesiastical History, bok 7, kap 19.

Tilbake

Det sjette og sjuende århundre

 

 

 


Sort statue av Jupiteromdøpt til St Peter  - fra St. Peters basilica, Roma. 


St. Petersplassen - utformet som et hedensk solhjul. Obelisken er et gammelt fallossymbol og symbol for Orisis, den egyptiske solguden. 


Tiaraen - symbol på pavelig rikdom og religiøs makt. 

Det første korstog begynte i Clermont, Frankrike 27.nov 1095 etter oppfordring fra pave Urban II


Inkvisisjonen - geistlige dømte ufattelig mange til døden fordi de ikke ville underkaste seg den katolske kirke.


Tortur ble flittig brukt under  inkvisisjonen.
 


  Den Romerske biskop, paven, har  i Kirken, i kraft av sitt embede som Kristi stedfortreder og hele Kirkens hyrde, den fulle, øverste og universelle myndighet som han alltid har anledning til fritt å utøve. 

Kirken er apostolisk: den er bygget på varig grunn: "Lammets tolv apostler"(Åp 21,14); den kan ikke ødelegges; den  bevares ufeilbarlig i sannheten: Kristus styrer den gjennom Peter og de andre apostlene som er tilstede i sine etterfølgere,
     paven og bispekollegiet. 

Bilder frawww.tagnet.org/llt etter avtale
Redaktør for Kirkehistorie.no er A.O. Bjørkavåg    redaksjon(a)kirkehistorie.no