kirkehistorie.no
Hovedside | Litteratur&link | Bibelarkeologi.no


Ruin fra Antiokia, der Jesu etterfølgere først ble kalt kristne. I lang tid var dette kristendommens hovedsete


 Edessa, nå Urfa, kjent for kristen misjonsskole og  legekunst. 


 Echmiadzin katedralen i Armenia, først bygd av prins Gregory som lot riket bli kristent på 200-tallet.  Disiplene Thaddaeus og Bartholomew hadde evangelisert i Armenia, og i 17 århundrer holdt den Armenske kirke syvende-dags Sabbat. 


En kristen gravstein i Frunze, Kirkhistan fra 8-13. århundre. Den syriske Østkirken var innflytelsesrik og utbredt til områder som Kina, India, Mongolia, Siberia, Manchuria, Persia, og i Kashak-rikene 


Samarkand, Uzbekistan, var en gang et regionalt hovedkvarter for Den Nestorianske kirke, en del av Østkirken. Her ble syvende-dags sabbaten anerkjent til det 14. århundre . 


Irsk kristent steinkapell fra 600-tallet i Luxeuil, Frankrike. Her  grunnla Columbanus en kristen misjonsskole. 
 


Den keltiske misjonæren Columbanus (543-615) ble hele livet motarbeidet av den Romesk katolske kirke. Bildet viser Bobbio, i Nord-Italia, der han etablerte sin siste kristne skole og bibliotek. Columbanus ble senere erklært som helgen av den katolske kirke, og er kjent som Sankt Columban


Waldensisk pastor-skole høyt i fjelldalene i Angrogna, Nord-vest Italia. 


Waldensiske kristne tilber i en fjellhule i det de blir angrepet av soldater. 


Mange kristne endte sine liv på kjetterbålene som brant i Europa under store delser av middelalderen.

Sabbaten gjennom tidene
- en oversikt over sabbat-helligholdelse fra Kristus fram til vår tid

DET TOLVTE ÅRHUNDRE

LOMBARDI
"Tegn på sabbatsholdere er funnet fra Gregory I's, Gregory VII's tid, og i det tolvte århundre i Lombardi."
Strong's Cyclopaedia, Vol. 1: 660.

VALDENSERNE
"Robinson forteller om noen av valdenserne fra Alpene, som ble kalt sabbati, sabbatati, insabbatati, men oftest inzabbatati. 'Det sies at de fikk dette navnet fra det hebraiske ord sabbat fordi de holt lørdag isteden for Herrens dag."'
General History of the Baptist Denomination Vol.2: 413.

SPANIA (Alphonse fra Aragon)
"Alphonse, konge av Aragon, osv., til alle erkebiskoper, biskoper og til alle andre... Vi befaler dere at kjettere, det vil si, valdensere og insabbathi, bør bli vist bort fra Guds åsyn og fra alle katolikker, og beordret å forlate vårt rike." Man.anae  Praefatio in Lucam Tudensem: Macima Bibliotheea Veterum Patrum, Vol 35:190.

UNGARN, FRANKRIKE,  ENGLAND,  ITALIA, TYSKLAND
        (Henvisning til sabbat helligholdelse i Pasagini)
"Utbredelsen av kjetteri er på denne tiden nesten utrolig. Fra Bulgaria til Ebro, fra nord Frankrike til Tiber, overalt møter vi dem. Hele land er besmittet, slik som Ungarn og sør Frankrike; de bugner over i mange andre land; i Tyskland, i Italia, i Nederland og til og med i England er de i virksomhet."
Dr. Hahn, Geschichte der Ketzer Vol. 1:13, 14.

VALDENSERNE
"Blant de skrifter som vi har fra det samme folket, er en forklaring på de Ti Bud datert av Boyer 1120. Helligholdelse av sabbaten ved å avstå fra verdslig arbeid blir påbudt."
Blair, History of the Waldenses, Vol. 1: 220.
 

WALES
"Det er mange beviser på at sabbaten ble opprettholdt i Wales allment inntil 1115 e.Kr., da den første romerske biskop tok sete i st. Davids. De gamle welske sabbat helligholdende menighetene bøyde selv ikke da, allment kue for Rom, men flyktet til sine skjulesteder."
Lewis, Seventh Day Baptists in Europe and America, Vol. 1:29.
 

"I tjue år opphisset Peter de Bruys sør Frankrike. Han la spesielt vekt på en dag for tilbedelse som var anerkjent på den tiden blant de keltiske menigheter på de Britiske øyer, blant paulicianere, og i den store menigheten i Østen, nemlig; den syvende dag i følge det Fjerde Bud."

PASSAGINI
Den pavelige forfatter, Bonacursus, skrev følgende mot 'Pasagini':
"Det er ikke få, men mange, som kjenner til villfarelsen fra de som kalles Pasagini.... For det første lærer de at vi burde holde sabbat. Videre, for å gjøre villfarelsen enda verre, fordømmer de og forkaster alle Kirkefedrene, og hele den Romerske kirke."
D'Achery, Spicilegium, 1:211-214; Muratory, Antig. Med. Aevi, 5:152, Hahn, Vol. 3:209.

Tilbake 

Det 13. århundre

 

 

 


Sort statue av Jupiteromdøpt til St Peter  - fra St. Peters basilica, Roma. 


St. Petersplassen - utformet som et hedensk solhjul. Obelisken er et gammelt fallossymbol og symbol for Orisis, den egyptiske solguden. 


Tiaraen - symbol på pavelig rikdom og religiøs makt. 

Det første korstog begynte i Clermont, Frankrike 27.nov 1095 etter oppfordring fra pave Urban II


Inkvisisjonen - geistlige dømte ufattelig mange til døden fordi de ikke ville underkaste seg den katolske kirke.


Tortur ble flittig brukt under  inkvisisjonen.
 


  Den Romerske biskop, paven, har  i Kirken, i kraft av sitt embede som Kristi stedfortreder og hele Kirkens hyrde, den fulle, øverste og universelle myndighet som han alltid har anledning til fritt å utøve. 

Kirken er apostolisk: den er bygget på varig grunn: "Lammets tolv apostler"(Åp 21,14); den kan ikke ødelegges; den  bevares ufeilbarlig i sannheten: Kristus styrer den gjennom Peter og de andre apostlene som er tilstede i sine etterfølgere,
     paven og bispekollegiet. 

Bilder frawww.tagnet.org/llt etter avtale
Redaktør for Kirkehistorie.no er A.O. Bjørkavåg    redaksjon(a)kirkehistorie.no