Peters
etterfølgere ?
En pave blir kronet.
Illustrasjon fra middelalderen. |
Pavene
bærer i Den katolske kirke tittelen Jesu Kristi vikar, og det påstås
at Guds Ånd alltid bevarte videreføringen av sannheten gjennom
den apostoliske suksesjonen. Nedenfor er noen eksempler fra pavenes liv.
Når du leser hva Gud i sitt ord sier om ledere, hyrder og konger
som ikke var omvendte, og derfor ikke lot seg lede av Guds Ånd, burde
du få problemer med erklæringen om at sannheten automatisk
ble videreført når kirkens ledere fungerte som det du nå
kommer til å lese. Sitatene er hentet fra Den katolske kirkes egen
encyclopedia, hvor kirkens paver er beskrevet.
Pave Sergius III (904-911) tilranet seg pavetittelen ved mord.
Baronius kalte ham et monster. En annen kirkehistoriker (Gregovius)
be skriver denne paven som en terroriserende kriminell. De syv årene
Sergius satt på Peters trone, gjorde han pavepalasset til et horehus
og en drikkebule. Sammen med sine Semiramis-lignende tempelhorer, (favorittene
var Marozia og Theodora), levde han sterkt og brutalt, og prioriterte likesinnede
kjeltringer når nye kirkelige utnevnelser skulle finne sted.
Pave Johannes X (914-928) kjøpte seg paveembetet. Biskop
Liutprand av Cremona forteller i sin historiebok at denne paven levde som
en gris og ble til slutt myrdet av sin elskerinne.
Pave Boniface VII (984-985) hadde en hær av profesjonelle
tyver som skaffet ham brukbar økonomi. Biskopen i Orleans kalte
denne paven et bloddryppende monster som vasser i hor og skitt, en antikrist
i Guds tempel. Da han døde, ble han slept gjennom Roms gater mens
innbyggerne jublet.
Pave Johannes XV (985-996) delte pavekirkens penger mellom sine
mange familiemedlemmer. De ble alle til slutt sittende med store gods og
rikdommer.
Benedikt VIII (1012-1024) kjøpte pavetittelen. Men siden
han var en helt alminnelig borger og forretningsmann, måtte han bli
ordinert som prest, biskop, kardinal og pave på èn dag. Det
tok litt tid, men lot seg ordne, siden han var meget rik.
Pave Benedikt IX (1033-1045) ble pave da han var 12 år
gammel. Han myrdet, horet og ranet pilgrimer helt åpenlyst, men ingen
kunne gjøre noe siden han var Jesu vikar. The Catholic Encyclopedia
skriver at han var en vanære for Peters trone. Vi kan tilslutte oss
konk-lusjonen.
Pave Clement II ble i 1046 utnevnt til pave av Kong Henry III,
ikke fordi han var særlig brukbar, men fordi det ikke fantes en eneste
prest, biskop eller kardinal i Rom som ikke levde i hor, utbredt umoral
og kriminalitet.
Pave Innocent III (1198-1216) var nok ikke så uskyldig
som navnet indikerer. (Innocent betyr uskyldig.) Han begynte inkvisisjonen,
og det er antatt at han alene fikk ca. 1 million mennesker myrdet før
han selv kom til veis ende.
Pave Boniface VIII (1294-1303) blir beskrevet på følgende
måte i Den katolske kirkes egen litteratur. Det er vanskelig å
navngi en synd og en forbrytelse denne paven ikke utførte. Det må
ha vært vrient å kalle seg Jesu vikar med et slikt rykte. Denne
paven var kjent for sine kraftige uttalelser og omdefineringer. En av dem
var: Å hore med unge menn og kvinner er ikke mer syndig enn å
gni seg i hendene. Denne paven erklærte seg å være ateist
og kalte Jesus en hykler. Det var denne ateisten, gudsbespotteren, morderen
og ransmannen, som i 1302 erklærte det kjente katolske dogmet Unam
Sanctum, som i dag anerkjennes av kirken å være en guddommelig
åpenbaring. Dette dogmet hevder at den katolske kirke er den eneste
sanne kirke, og den eneste frelsesformidler. Dogmet sier at utenfor den
katolske kirke, finnes ingen frelse og at alle derfor må inn under
den romerske Pontiffs autoritet. Denne erklæringen ble igjen stadfestet
i 2. Vatikankonsil (1962) og ble i 1992 påpekt å være
denne kirkens hovedmotiv for alt økumeniske arbeid. Erklæringen
er gjentatt fra Vatikanet i år 2000. Mange protestantiske kirkesamfunn
er tydeligvis enige med pave Bonifaces guddommelige dekret. Den katolske
kirke sier at uansett hva en pave gjør, er eller sier, kan vi ikke
opphøre med å være ham lydig, siden han er Jesu vikar
på jorden, Catholic Encyclopedia vol. 4, side 435.
Pave Johannes XXIII (1410-1415) (må ikke forveksles med
en pave i vårt århundre med samme navn), ble anklaget av 37
vitner som hadde sett ham begå hor, incest, ran og mord. Det ble
dokumentert at han hadde voldtatt over 300 nonner.
Pave Pius II (1458-1464) hadde flere barn enn han kunne telle.
Han arrangerte åpne kurs og demonstrasjoner for prester og biskoper,
om hvordan kvinner kunne forføres og hvordan variert og spennende
sex kunne oppnås med tilfeldige kvinner. Det rapporteres at hans
kurs var meget populære og godt besøkte.
Pave Sixtus IV (1471-1484) auksjonerte kirkelige embeter til
høystbydende. Han utnevnte 8 nevøer til kardinaler, noen
av dem var smågutter.
Pave Innocent VII (1484-1492) hadde barn med 16 ulike kvinner.
Han solgte også presteembeter.
Pave Alexander VI (1492-1503) hadde en rekke sexorgier i Vatikanet.
En av dem, den 31 oktober 1501, er ganske detaljert beskrevet. Femti nakne
kvinner tjente gjestene, og premier ble utdelt til prester og biskoper
som hadde flest samleier i løpet av festen.
Det får være nok - mer enn nok, og vi må beklage at
en del vemmelige aktiviteter er gitt ord i denne rapporten. Finner du at
dette er menn som i sin overgivelse til Gud og sitt rene omvendte liv,
viderefører Jesu Kristi lære? Vil du ha tillit til at de tenkte
og resonnerte på en slik måte at Guds Ånd kunne bruke
dem til å ivareta Bibelens sannheter og prioriteringer? Den katolske
kirke påstår at disse pavenes ville, ugudelige og syndige liv,
ikke på noen måte hindret en hellig Gud å bruke dem som
sine vikarer på jorden og formidle gjennom dem flere av de dogmer
som kirken i dag hevder er gitt av Gud.
Pavene er ikke og har aldri vært verken Jesu vikarer eller Peters
etterfølgere. De er øversteprester for Babylonreligionens
hedenske og okkulte lære. Dette er frafallsreligionen Åpenbaringsboken
omtaler som den troløse skjøgen som står Gud imot og
kalles Antikrist. Den katolske kirke er ikke en kristen kirke, men like
fullt er det denne religionen som nå har teologiske samtaler med
omtrent alle kirkesamfunn, slik at ideologiske uenigheter kan ryddes av
veien og lede til den store og nye verdensreligionen med Jesu Kristi vikar
i Rom som alle religioners overhode. Millioner av oppriktige mennesker
er fanget i uvitenhet i denne ideologien. De skal kalles ut og bli kjent
med Bibelens frelsesbudskap. Millioner avprotestanter er fascinert av denne
kirkens makt og innflytelse, og suges inn i dens klør. De fleste
vil våkne for sent, men det behøver ikke du gjøre.
Og jeg så et av hodene hans, som om det var blitt dødelig
såret, og hans dødelige sår ble legt. Og hele verden
undret seg og fulgte etter dyret, Åp. 13:3.
Alle som bor på jorden, skal tilbe ham, de som ikke har navnene
sine skrevet i Livets bok hos Lammet.., Åp. 13:8.
Kongene på jorden drev hor med henne, og de som bor på
jorden, ble drukne av hennes horevin, Åp. 17:2.
Og han ropte med kraftig røst og sa: Falt falt er den store
Babylon, og hun er blitt et bosted for demoner, et fengsel for hver uren
ånd og et bur for hver uren og forhatt fugl. Åp. 18:2.
Og jeg hørte en annen røst fra himmelen, som sa: Kom
ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder,
og for at dere ikke skal få noen av hennes plager. For syndene hennes
har nådd helt til himmelen, og Gud har husket hennes gjerninger,
Åp. 18:4.5.
…Slik skal den store byen Babylon bli kastet ned med stor kraft,
og den skal aldri bli funnet mer, Åp. 18:21.
… Og ved din trolldom ble alle folkeslag forført. Og det ble
funnet blod av profeter og hellige i henne, og av alle dem som er blitt
myrdet på jorden, Åp. 18:24.
For sanne og rettferdige er hans dommer, for han har dømt
den store skjøgen som fordervet jorden med sitt horeliv.. Åp.
19:2.
De fleste ledere og pastorer fra omtrent alle protestantiske kirkesamfunn,
ville stemple informasjonen gitt i denne artikkelen som ondsinnet, negativ
og ukristelig antikatolsk propaganda. Guds Ånd som talte gjennom
profetene og apostlene og advarte kristenheten mot makten vi her har beskrevet,
har en annen mening. Hva mener du?
Tilbake til www.kirkehistorie.no
Denne artikkelen av John Berglund ble orginalt publisert i tidsskriftet
"Mens Vi Venter", blad nr 35.
Les hundrevis av artikler her:
http://www.mensviventer.no
|