Sabbaten
gjennom tidene
- en oversikt over sabbat-helligholdelse fra Kristus fram til vår
tid
DET TIENDE ÅRHUNDRE
SKOTTLAND
"De arbeidet på søndag, men holdt lørdag på
en sabbatikalsk måte."
Andrew Lang, A History of Scotland from the Roman Occupation, Vol.
1: 96.
MENIGHETEN I ØST - Kurdistan
"Nestorianern spiser ikke svinekjøtt og holder sabbaten.
De tror verken på skriftemål eller skjærsilden."
Schaff-Herzog, The New Encyclopaedia of Religious
Knowledge, "Nestorians".
VALDENSERNE
"Og fordi de ikke aktet på noen annen hviledag enn sabbatsdagene,
kalte de dem insabathas, som om man ville si at de ikke holdt noen sabbat."
Luther's Fore-Runners (opprinnelig staving), side 7, 8.
VALDENSERNE
Romersk katolske skribenter prøver å unnvike den apostoliske
opprinnelsen til valdenserne slik at de får det til å se ut
som om at den Romerske Kirke er den eneste apostoliske kirke, og at alle
andre kommer som senere utskudd. Og av denne grunn prøver de å
få det til at valdensernes opprinnelse stammer fra Peter Waldo i
det tolvte århundre. Dr. Peter Ailix sier:
"Noen protestanter, har i denne forbindelse, falt i den fellen som
var satt for dem.... Det er fullstendig falskt, å si at disse menighetene
noen sinne ble grunnlagt av Peter Waldo.... Dette er en ren forfalskning."
Ancient Church of Peidmont,(Oxford: 1821)192.
"Det er ikke sant at Waldo gav dette navnet til innbyggerne i dalene:
de ble kalt valdensere, eller vaudes, før hans tid, etter dalene
som de bodde i."
Ibid., 182.
På den annen side, hette Peter "Valdus, eller Waldo, fordi han
mottok sin religiøse forståelse fra innbyggerne i dalene."
William Jones, History of the Christian Church, Vol. 2: 2.
Tilbake
DET ELLEVTE ÅRHUNDRE
SKOTTLAND
"De trodde at lørdag var den virkelige sabbat på hvilken
de avsto fra arbeid."
Celtic Scotland, Vol. 2: 350.
SKOTTLAND
"De arbeidet på søndag, men holt lørdag på
en sabbatisk måte.... Disse ting avskaffet Margaret."
A History of Scotland from the Roman Occupation, Vol.1: 98.
SKOTTLAND
"En annen skikk de hadde var å forsømme den ærbødigheten
som tilhørte Herrens dag, ved i stedet å hengi seg til et
hvert slags verdslig gjøremål, akkurat som de gjorde på
andre dager. At dette var mot loven beviste hun (dronning Margaret) til
dem både ved fornuft og ved autoritet. «La oss ære Herrens
dag», sa hun, «på grunn av vår Herres oppstandelse
som fant sted på den dagen, og la oss ikke lenger gjøre fysisk
arbeid på den idet vi kommer i hu at vi ble frikjøpt fra djevelens
trelldom. Den velsignede pave Gregory stadfester det samme.
Turgot, Life of Saint Margaret, (British Museum Library), 49.
SKOTTLAND (Historiker Skene kommenterer angående dronning Margarets
gjerning)
"Det neste punkt var at de ikke høvelig æret Herrens dag,
men i dette siste tilfelle så ut til å ha fulgt en skikk som
vi finner spor etter i Irlands første menighet, ved at de holdt
lørdag som sabbaten og på denne måten hvilte fra all
deres gjerning."
Skene, Celtic Scotland, Vol. 2: 349.
SKOTTLAND OG IRLAND
"T. Rateliffe Barnet, skriver i sin bok om den hengivne katolske dronningen
av Skottland som i 1060 var den første til å prøve
å ødelegge Columba Brødrene: 'På denne måten
hadde kanskje skottene opprettholdt den tradisjonelle
skikken til den Irske urtids menigheten som holdt lørdag isteden
for søndag som hviledag."
Barneff, Margaret of Scotland: Queen and Saint, 97.
KONSILET I KLERMONT
"Under det første korstoget, kunngjorde pave Urban II ved konsilet
i Klemont (1095 e.Kr) at sabbaten skulle settes til side til ære
for jomfru Mana."
History of the Sabbath, 672.
KONSTANTINOPEL
"Fordi dere holder sabbat med jødene og Herrens dag med oss,
viser dere ved slik praksis at dere etterligner Nasareer sekten." [Nasareerne
var et kristent samfunn]
Migne, Patrologia Latina, Vol. 145, side 506; også Hergenroether,
Photius, Vol 3:746.
DEN GRESKE KIRKE
"Som alle vet, er helligholdelse av lørdag emnet for bitter
strid mellom greske og latinske." [En henvisning til den Greske Kirkes
skisma fra latinsk i 1054.]
Neal, A History of the Holy Eastern Church Vol. 1:731
Tilbake
Det 12. århundre
|