kirkehistorie.no
Hovedside | Litteratur&link | Bibelarkeologi.no


Ruin fra Antiokia, der Jesu etterfølgere først ble kalt kristne. I lang tid var dette kristendommens hovedsete


 Edessa, nå Urfa, kjent for kristen misjonsskole og  legekunst. 


 Echmiadzin katedralen i Armenia, først bygd av prins Gregory som lot riket bli kristent på 200-tallet.  Disiplene Thaddaeus og Bartholomew hadde evangelisert i Armenia, og i 17 århundrer holdt den Armenske kirke syvende-dags Sabbat. 


En kristen gravstein i Frunze, Kirkhistan fra 8-13. århundre. Den syriske Østkirken var innflytelsesrik og utbredt til områder som Kina, India, Mongolia, Siberia, Manchuria, Persia, og i Kashak-rikene 


Samarkand, Uzbekistan, var en gang et regionalt hovedkvarter for Den Nestorianske kirke, en del av Østkirken. Her ble syvende-dags sabbaten anerkjent til det 14. århundre . 


Irsk kristent steinkapell fra 600-tallet i Luxeuil, Frankrike. Her  grunnla Columbanus en kristen misjonsskole. 
 


Den keltiske misjonæren Columbanus (543-615) ble hele livet motarbeidet av den Romesk katolske kirke. Bildet viser Bobbio, i Nord-Italia, der han etablerte sin siste kristne skole og bibliotek. Columbanus ble senere erklært som helgen av den katolske kirke, og er kjent som Sankt Columban


Waldensisk pastor-skole høyt i fjelldalene i Angrogna, Nord-vest Italia. 


Waldensiske kristne tilber i en fjellhule i det de blir angrepet av soldater. 


Mange kristne endte sine liv på kjetterbålene som brant i Europa under store delser av middelalderen.

Sabbaten gjennom tidene
- en oversikt over sabbat-helligholdelse fra Kristus fram til vår tid

DET TIENDE  ÅRHUNDRE


SKOTTLAND
"De arbeidet på søndag, men holdt lørdag på en sabbatikalsk måte."
Andrew Lang, A History of Scotland from the Roman Occupation, Vol. 1: 96.

MENIGHETEN I ØST - Kurdistan
"Nestorianern spiser ikke svinekjøtt og holder sabbaten.
De tror verken på skriftemål eller skjærsilden."
Schaff-Herzog, The New Encyclopaedia of Religious
Knowledge, "Nestorians".

VALDENSERNE
"Og fordi de ikke aktet på noen annen hviledag enn sabbatsdagene, kalte de dem insabathas, som om man ville si at de ikke holdt noen sabbat."
Luther's Fore-Runners (opprinnelig staving), side 7, 8.

VALDENSERNE
Romersk katolske skribenter prøver å unnvike den apostoliske opprinnelsen til valdenserne slik at de får det til å se ut som om at den Romerske Kirke er den eneste apostoliske kirke, og at alle andre kommer som senere utskudd. Og av denne grunn prøver de å få det til at valdensernes opprinnelse stammer fra Peter Waldo i det tolvte århundre. Dr. Peter Ailix sier:
"Noen protestanter, har i denne forbindelse, falt i den fellen som var satt for dem.... Det er fullstendig falskt, å si at disse menighetene noen sinne ble grunnlagt av Peter Waldo.... Dette er en ren forfalskning."
Ancient Church of Peidmont,(Oxford: 1821)192.

"Det er ikke sant at Waldo gav dette navnet til innbyggerne i dalene: de ble kalt valdensere, eller vaudes, før hans tid, etter dalene som de bodde i."
Ibid., 182.
På den annen side, hette Peter "Valdus, eller Waldo, fordi han mottok sin religiøse forståelse fra innbyggerne i dalene."
William Jones, History of the Christian Church, Vol. 2: 2.

Tilbake
 

DET ELLEVTE ÅRHUNDRE

SKOTTLAND
"De trodde at lørdag var den virkelige sabbat på hvilken de avsto fra arbeid."
Celtic Scotland, Vol. 2: 350.
 

SKOTTLAND
"De arbeidet på søndag, men holt lørdag på en sabbatisk måte.... Disse ting avskaffet Margaret."
A History of Scotland from the Roman Occupation, Vol.1: 98.
 

SKOTTLAND
"En annen skikk de hadde var å forsømme den ærbødigheten som tilhørte Herrens dag, ved i stedet å hengi seg til et hvert slags verdslig gjøremål, akkurat som de gjorde på andre dager. At dette var mot loven beviste hun (dronning Margaret) til dem både ved fornuft og ved autoritet. «La oss ære Herrens dag», sa hun, «på grunn av vår Herres oppstandelse som fant sted på den dagen, og la oss ikke lenger gjøre fysisk arbeid på den idet vi kommer i hu at vi ble frikjøpt fra djevelens trelldom. Den velsignede pave Gregory stadfester det samme.
Turgot, Life of Saint Margaret, (British Museum Library), 49.
 

SKOTTLAND (Historiker Skene kommenterer angående dronning Margarets gjerning)
"Det neste punkt var at de ikke høvelig æret Herrens dag, men i dette siste tilfelle så ut til å ha fulgt en skikk som vi finner spor etter i Irlands første menighet, ved at de holdt lørdag som sabbaten og på denne måten hvilte fra all deres gjerning."
Skene, Celtic Scotland, Vol. 2: 349.

SKOTTLAND OG IRLAND
"T. Rateliffe Barnet, skriver i sin bok om den hengivne katolske dronningen av Skottland som i 1060 var den første til å prøve å ødelegge Columba Brødrene: 'På denne måten  hadde  kanskje  skottene  opprettholdt  den tradisjonelle skikken til den Irske urtids menigheten som holdt lørdag isteden for søndag som hviledag."
Barneff, Margaret of Scotland: Queen and Saint, 97.
 

KONSILET I KLERMONT
"Under det første korstoget, kunngjorde pave Urban II ved konsilet i Klemont (1095 e.Kr) at sabbaten skulle settes til side til ære for jomfru Mana."
History of the Sabbath, 672.
 

KONSTANTINOPEL
"Fordi dere holder sabbat med jødene og Herrens dag med oss, viser dere ved slik praksis at dere etterligner Nasareer sekten." [Nasareerne var et kristent samfunn]
Migne, Patrologia Latina, Vol. 145, side 506; også Hergenroether, Photius, Vol 3:746.
 

DEN GRESKE KIRKE
"Som alle vet, er helligholdelse av lørdag emnet for bitter strid mellom greske og latinske." [En henvisning til den Greske Kirkes skisma fra latinsk i 1054.]
Neal, A History of the Holy Eastern Church Vol. 1:731

Tilbake

Det 12. århundre

 

 

 



Sort statue av Jupiteromdøpt til St Peter  - fra St. Peters basilica, Roma. 


St. Petersplassen - utformet som et hedensk solhjul. Obelisken er et gammelt fallossymbol og symbol for Orisis, den egyptiske solguden. 


Tiaraen - symbol på pavelig rikdom og religiøs makt. 

Det første korstog begynte i Clermont, Frankrike 27.nov 1095 etter oppfordring fra pave Urban II


Inkvisisjonen - geistlige dømte ufattelig mange til døden fordi de ikke ville underkaste seg den katolske kirke.


Tortur ble flittig brukt under  inkvisisjonen.
 


  Den Romerske biskop, paven, har  i Kirken, i kraft av sitt embede som Kristi stedfortreder og hele Kirkens hyrde, den fulle, øverste og universelle myndighet som han alltid har anledning til fritt å utøve. 

Kirken er apostolisk: den er bygget på varig grunn: "Lammets tolv apostler"(Åp 21,14); den kan ikke ødelegges; den  bevares ufeilbarlig i sannheten: Kristus styrer den gjennom Peter og de andre apostlene som er tilstede i sine etterfølgere,
     paven og bispekollegiet. 

Bilder frawww.tagnet.org/llt etter avtale
Redaktør for Kirkehistorie.no er A.O. Bjørkavåg    redaksjon(a)kirkehistorie.no