Forord
Denne lille boken er et resultat av mange års studium og detaljerte
kildeundersøkelser. J. F. Coltheart, som står for dette arbeidet,
hadde muligheten til å besøke forskjellige land for personlig
å sjekke gamle manuskripter og opprinnelige kilder til mange av de
sitatene som er å finne i biblioteker og museer rundt om i Europa
og Østen.
I denne oversikten blir man slått av hvordan Gud, på en
fantastisk måte, helt fra Jesu tid, har bevart kunnskapen om Hans
hellige sabbatsdag ned gjennom århundrene. Selv om de skrifter som
tilhørte martyrene ofte ble dømt til å brennes eller
å ødelegges, har informasjon om Kristne som holdt sabbaten,
kommet ned til oss enten fra deler av deres skrifter, eller, gjennom skriftene
til deres fiender.
Du har kanskje lest om valdenserne, - folket som gjennom flere hundre
år er referert til som sabbat helligholdere. De ble ofte kalt for
sabbati eller insabbati på grunn av dette. Beskyttet mellom Alpene
i Italia, Frankrike og Sveits, stod de i hundrevis av år Roma mitt
imot.
Har man privilegiet av å besøke disse vakre dalene, hvor
etterkommerne til disse menneskene fortsatt bor i dag, kan man både
se noen av deres gamle skrifter samt deres monumenter og tilfluktssteder
som var i bruk under de bitre forfølgelsene de erfarte. (Ønsker
du å sette deg inn i den både fantastiske og forferdelige historien
til disse modige menneskene foreslåes J. Å. Wylie History of
the Waldenses eller G. Faber The History of the Ancient Walldenses and
Albigenses fra P.O.Box 1, Rapidan, VA 22733, USA eller Email: sales@hpcatalog.com).
Man kan i land som Bøhmen (Tsjekkiske republikk) eller Skottland,
meget tydelig følge dokumenteringen av de som holdt seg til sabbaten.
I Skottland ble sabbaten holdt helt til det tolvte århundre, og;
så langt sør som Abyssinia (Etiopia) ble den syvende dag holdt
hellig helt til det syttende århundre.
Gamle historiske dokumenter som indikerer en tidlig tilstedeværelse
av kristne menigheter i Østen viser hvor tidlig folk i f. eks. Persia,
India og Kina mottok og aksepterte bibelens sabbat. Hvis vi
tenker over indikasjonene på apostelen Thomas tilstedeværelse
i India, Filip i Etiopia osv., så er det ikke vanskelig å tro
Pauli ord (Kol 1,23) om at evangeliet skulle nå alle skapninger under
himmelen allerede på hans tid.
I denne lille boken her finnes kun et utdrag av hundrevis av vitnesbyrd
og bevis på sabbatens anerkjennelse og utbredelse gjennom tidene.
- Og legg merke til at disse ikke representerer jødenes sabbat helligholdelse,
men utelukkende sabbat helligholdelse blant trofaste kristne gjennom tidene.
I Jesaja 58,13 ser man et budskap om sabbat-reform hvor folk blir henstilt
om å holde 'foten tilbake fra sabbatsdagen' ('fra': i den engelske
King James versjonen og i den hebraiske grunnteksten) og slutte med å
trampe den ned ved å vanære den. Videre; legger vi merke til
ordene i verset før, der det står:
Du skal bygge opp igjen gamle ruiner og gjenreise grunnmurer fra svunne
slekter. Da skal de kalle deg den som murer revnene igjen og setter veiene
i stand, så folk kan bo i landet. (Jes. 58,12)
Dette sikter til en gjenopprettelse av pakt forholdet mellom Gud og
hans folk som var blitt brutt ned.
Endetidens Guds folk er et folk som er kjennetegnet som lojale til dette
pakt forholdet fordi det blir sakt om dem at de holder Guds bud (Åp
12,17, 14,12). Åpenbaringens bok kapittel 14 gjør det klart
at det evige evangelium, som skal forkynnes over hele verden rett før
Jesu annet komme, inkluderer et kall til å tilbe himmelens og jordens
skaper. Sabbaten er i seg selv et symbol på det denne skaperen skapte
(2 Mos 20,8-11) og kan derfor innrammes i dette kallet om å tilbe
skaperen.
Hvorfor påpeker vi dette? Jo, fordi det viser at Guds folk i verdens
historiens siste dager er kalt til å 'gjenreise grunnmurer fra svunne
slekter.' Vi ønsker derfor at leseren får med seg at sabbaten
var, og fortsatt er, en meget viktig del av de mange 'grunnmurer fra svunne
slekter' som trenger å bli gjenreist. 'Revnene', som er nevnt i vers
12, har tydelig sammenheng med det pakt bruddet som er beskrevet i Esekiel
22,23-LO (se: 5 Mos 28,15-68 og 5 Mos 32). Pakten er selvfølgelig
den evige pakt som Gud har gjort med sitt trofaste folk slik at han kan
være deres beskytter, helliggjører, Herre og Gud. Dette er
Loven, eller 'Torah', som profetene i det Gamle Testamentet refererte til
og som Jesus og hans apostler i det Nye Testamentet henviste til.
Fra Åpenbaringens bok 12,17 og 14,12 ser vi at denne samme pakten
er gyldig også helt på slutten av verdens historien. Gud har
alltid hatt et trofast folk som er i pakt forhold med ham og det vil han
også ha i endetiden.
Kjennetegnet på et slikt lojalitetsforhold er nettopp det å
helligholde sabbaten.
Jesaja 58,14 inneholder fantastiske løfter til dem som vil ta
opp henstillingen om å mure revnene igjen og leve i et trofast pakt
forhold med Herren Gud den Allmektige.
Hvis du vender din fot bort fra sabbaten, så du ikke gjør
etter ditt eget velbehag på Min hellige dag, men hvis du kaller sabbaten
en stor glede, Herrens hellige dag* for ærefull, hvis du vil ære
den, så du ikke følger dine egne veier, og ikke gjør
det som er etter ditt eget velbehag, og ikke taler dine egne ord, da skal
du ha stor glede i Herren. Jeg skal la deg ri på høydene i
landet og mette deg med arven fra din far Jakob. Herrens munn har talt.
(Jes. 58,13-14)
* Herrens hellige dag' er i bibelen den syvende dag, "sabbaten". |