kirkehistorie.no
Hovedside | Litteratur&link | Bibelarkeologi.no


Ruin fra Antiokia, der Jesu etterfølgere først ble kalt kristne. I lang tid var dette kristendommens hovedsete


 Edessa, nå Urfa, kjent for kristen misjonsskole og  legekunst. 


 Echmiadzin katedralen i Armenia, først bygd av prins Gregory som lot riket bli kristent på 200-tallet.  Disiplene Thaddaeus og Bartholomew hadde evangelisert i Armenia, og i 17 århundrer holdt den Armenske kirke syvende-dags Sabbat. 


En kristen gravstein i Frunze, Kirkhistan fra 8-13. århundre. Den syriske Østkirken var innflytelsesrik og utbredt til områder som Kina, India, Mongolia, Siberia, Manchuria, Persia, og i Kashak-rikene 


Samarkand, Uzbekistan, var en gang et regionalt hovedkvarter for Den Nestorianske kirke, en del av Østkirken. Her ble syvende-dags sabbaten anerkjent til det 14. århundre . 


Irsk kristent steinkapell fra 600-tallet i Luxeuil, Frankrike. Her  grunnla Columbanus en kristen misjonsskole. 
 


Den keltiske misjonæren Columbanus (543-615) ble hele livet motarbeidet av den Romesk katolske kirke. Bildet viser Bobbio, i Nord-Italia, der han etablerte sin siste kristne skole og bibliotek. Columbanus ble senere erklært som helgen av den katolske kirke, og er kjent som Sankt Columban


Waldensisk pastor-skole høyt i fjelldalene i Angrogna, Nord-vest Italia. 


Waldensiske kristne tilber i en fjellhule i det de blir angrepet av soldater. 


Mange kristne endte sine liv på kjetterbålene som brant i Europa under store delser av middelalderen.

Sabbaten gjennom tidene
- en oversikt over sabbat-helligholdelse fra Kristus fram til vår tid


SPREDNINGEN AV EVANGELIET I DET FØRSTE ÅRHUNDRE

Til jødene: - forkynt av Jesus Kristus og disiplene
Til samaritanene: - forkynt av Jesus Kristus Og deretter av Filip
(Ap.gj. 8,5)
Til Etiopierne: - forkynt av Filip (Ap.gj. 8,27)

Som vi ser ovenfor, ble evangeliet først hørt av jødene og samaritanerne ved at de hørte Jesus Kristus levende iblant dem. Etter Jesu oppstandelse og himmelfart fortsatte disiplene denne oppgaven. Men snart ble evangeliet forkynt ikke bare for jødene og samaritanerne. Filip forkynte det til en innflytelsesrik etiopier som fikk noe å fortelle til sine landsmenn i Etiopia.

Den store menigheten i Antiokia, der hvor Kristi etterfølgere først ble kalt kristne (Ap.gj. 11,26), sendte ut mange misjonærer. Blant disse var Paulus, Barnabas og Markus. De brakte evangeliet til Kypros, Tyrkia, Galatia (galaterne hadde forbindelse med kelterne i Frankrike, Britannia, Skottland, Irland, og Wales) Grekenland, Malta, Italia og Spania. Andre misjonærer utsendt fra Antiokia brakte evangeliet til Parthia, India, Persia og Kina.

Oldtidskrifter ved Eusebius forbinder Andreas med Scythia, steppene i det sentrale Asia. Fra Peters første brev ser vi at Peter arbeidet i nord Tyrkia. Jakob led martyrdøden i Jerusalem under Herodes Agrippa. Johannes arbeidet i Efesus i vest Tyrkia. Det sies om Filip at han forkynte i det sentrale Asia mens ting tyder på at Natanael arbeidet i India. Tradisjonen forteller også at Matteus dro til Etiopia etter han var ferdig med å arbeide for jødene. Jakob, Alfeus sønn, sies å ha lidd martyrdøden i Persia. Om Taddeus blir det fortalt at han arbeidet i Edessa (Persia) og at Simon, kananitten, arbeidet med ham. Thomas grunnla en menighet i India der han også døde. Mattias, han som kom i Judas sted, sies å ha arbeidet blant kannibaler. Disse, og selvfølgelig mange flere tok del i det vanskelige arbeidet med å spre evangeliet.

Tilbake
 
 

DET FØRSTE ÅRHUNDRE

JESUS
«Det kom en mann til ham og spurte: «Mester hva godt skal jeg gjøre for å få det evige liv?» Men Jesus svarte:
«Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god. Men vil du gå inn til livet, så hold budene!»» (Matt 19,16.17)

DET FJERDE BUD
«Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken tjeneren eller tjenestekvinnen eller feet, eller innflytteren i dine byer. For på seks dager skapte Herren himmelen, jorden og havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren hviledagen og lyste den hellig.»

JESUS
«Han kom nå til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen som han pleide. ...» (Luk 4,16)

JESUS
«Men be om at dere slipper å flykte om vinteren eller på sabbaten.» (Matt 24,20)

Her ba Jesus disiplene om å be at de måtte slippe å flykte på sabbatsdagen når de en dag måtte flykte fra den dømte byen Jerusalem. Siden Jerusalem ble ødelagt i år 70 e.Kr., nesten 40 år etter Jesus døde på korset, så tyder Jesu uttalelse i Matt 24,20 på at Jesus ikke hadde noen planer om å forandre helligdagen fra lørdag til søndag. Det ser heller ut som om hans forståelse var at sabbaten skulle holdes hellig under alle omstendigheter.

HANS ETTERFØLGERE
«Deretter vendte de tilbake og gjorde i stand velluktende oljer og slaver. På sabbaten holdt de seg i ro, som loven krevde.» (Luk 23,56)

PAULUS
«... Der var det en synagoge, og Paulus gikk dit som han pleide. Tre sabbater på rad talte han med dem ut fra skriftene.» (Ap.gj. 17,1,2)

PAULUS OG HEDNINGENE
«Da de gikk ut, ble de oppfordret til å tale om dette neste sabbat.» (Ap.gj. 13,42)
«Neste sabbat strømmet nesten hele byen til for å høre Guds ord.» (Ap.gj. 13,44)
Legg merke til at det var hedninger i en hedensk by som møttes på sabbaten for å høre Guds ord. Dette var nok ikke et typisk synagoge møte, for vi leser at nesten hele byen kom sammen. Men her er det altså ingen hentydninger om at «den jødiske sabbat var opphørt».
 

JOHANNES
«På Herrens dag kom Ånden over meg, ...» (Åp. 1,10). Bibelen viser i Mark 8,28, Jes 58,13 og 2 Mos 20,10 at kun sabbaten er Herrens dag. Omtrent hundre år etter Johannes begynte søndagen å få tittelen Herrens Dag, men det er ikke en bibelsk betegnelse.
 

JOSEFUS
«Det er ikke den by blant grekerne, eller noen av barbarerne, eller i det hele tatt noen nasjon, hvor vår skikk om å hvile på den syvende dag ikke er nådd fram!»
(Sitert i M'Clatchle. Notes and Queries on China and Japan, edited by Dennys, Vol. 4, Nos. 7, 8, p. 100)
 

KRISTNE I DET FØRSTE ÅRHUNDRE
«Da flyktet Abrahams åndelige avkom til Pella, på den andre siden av Jordan, hvor de fant et trykt sted og kunne tjene deres Herre og holde sabbaten.» (Eusebius's Ecclesiastical History, 3:5)
 

PHILO
Philo proklamerer at den syvende dag er en høytid som ikke er bare for den og den byen, men for hele universet.
(M'Clatchie, Notes and Queries on China and Japan, Vol. 4, s.99)

Tilbake

 Det 2. og 3. århundre

 

 

 

 


Sort statue av Jupiteromdøpt til St Peter  - fra St. Peters basilica, Roma. 


St. Petersplassen - utformet som et hedensk solhjul. Obelisken er et gammelt fallossymbol og symbol for Orisis, den egyptiske solguden. 


Tiaraen - symbol på pavelig rikdom og religiøs makt. 

Det første korstog begynte i Clermont, Frankrike 27.nov 1095 etter oppfordring fra pave Urban II


Inkvisisjonen - geistlige dømte ufattelig mange til døden fordi de ikke ville underkaste seg den katolske kirke.


Tortur ble flittig brukt under  inkvisisjonen.
 


  Den Romerske biskop, paven, har  i Kirken, i kraft av sitt embede som Kristi stedfortreder og hele Kirkens hyrde, den fulle, øverste og universelle myndighet som han alltid har anledning til fritt å utøve. 

Kirken er apostolisk: den er bygget på varig grunn: "Lammets tolv apostler"(Åp 21,14); den kan ikke ødelegges; den  bevares ufeilbarlig i sannheten: Kristus styrer den gjennom Peter og de andre apostlene som er tilstede i sine etterfølgere,
     paven og bispekollegiet. 

Bilder frawww.tagnet.org/llt etter avtale
Redaktør for Kirkehistorie.no er A.O. Bjørkavåg    redaksjon(a)kirkehistorie.no