kirkehistorie.no
Hovedside | Litteratur&link | Bibelarkeologi.no


Ruin fra Antiokia, der Jesu etterfølgere først ble kalt kristne. I lang tid var dette kristendommens hovedsete


 Edessa, nå Urfa, kjent for kristen misjonsskole og  legekunst. 


 Echmiadzin katedralen i Armenia, først bygd av prins Gregory som lot riket bli kristent på 200-tallet.  Disiplene Thaddaeus og Bartholomew hadde evangelisert i Armenia, og i 17 århundrer holdt den Armenske kirke syvende-dags Sabbat. 


En kristen gravstein i Frunze, Kirkhistan fra 8-13. århundre. Den syriske Østkirken var innflytelsesrik og utbredt til områder som Kina, India, Mongolia, Siberia, Manchuria, Persia, og i Kashak-rikene 


Samarkand, Uzbekistan, var en gang et regionalt hovedkvarter for Den Nestorianske kirke, en del av Østkirken. Her ble syvende-dags sabbaten anerkjent til det 14. århundre . 


Irsk kristent steinkapell fra 600-tallet i Luxeuil, Frankrike. Her  grunnla Columbanus en kristen misjonsskole. 
 


Den keltiske misjonæren Columbanus (543-615) ble hele livet motarbeidet av den Romesk katolske kirke. Bildet viser Bobbio, i Nord-Italia, der han etablerte sin siste kristne skole og bibliotek. Columbanus ble senere erklært som helgen av den katolske kirke, og er kjent som Sankt Columban


Waldensisk pastor-skole høyt i fjelldalene i Angrogna, Nord-vest Italia. 


Waldensiske kristne tilber i en fjellhule i det de blir angrepet av soldater. 


Mange kristne endte sine liv på kjetterbålene som brant i Europa under store delser av middelalderen.

Sabbaten gjennom tidene
- en oversikt over sabbat-helligholdelse fra Kristus fram til vår tid

DET ANDRE ÅRHUNDRE

DE URKRISTNE
«De urkristne viste stor ærbødighet for sabbaten, og tilbrakte dagen med andakt og prekener. Og dette skal ikke tviles på for de fikk denne praksisen fra apostlene selv, som er synlig fra flere skrifter til den hensikt.» (T. H. Morer, Dialogues on the Lord's Day, London, 1761, 5. 189, (a Church of England divine)).

DE URKRISTNE
«Sabbaten var et sterkt rep som forente dem med hele folket, og ved å holde sabbaten hellig fulgte de ikke bare eksemplet men også Jesu bud.» (Geschichte des Sonntags, s.13, 14.)

KRISTNE I DET ANDRE ÅRHUNDRE
«Hedninge-kristne holdt også sabbaten.» (Gieseler, Chureh History, 1:83.)

DE URKRISTNE
«De første kristne holt jødenes sabbat; ... derfor var de kristne i lang tid sammen om å holde deres møter på sabbaten hvor noen deler av loven ble lest: og dette fortsatte til kirkemøtet i Laodikea.» (The Whole Works of Jeremy Taylor. 9:416 (R. Heber's Edition, 12:416)

DE URKRISTNE
«Det er et faktum at oldtidens sabbat stod ved like og ble holt av kristne i menigheten i Øst, sammen med feiringen av Herrens dag, over tre hundre år etter vår Frelsers død.» (A Leamed Treatise of the Sabbath, 77.)

OBS: Skribenten refererer her med uttalelsen «Herrens dag» til søndagen og ikke til bibelens sabbat. Dette sitatet viser at søndagen kom i bruk allerede i de første århundrene etter apostlenes bortgang. Paulus forutså et stort «frafall» fra sannheten som skulle skje ikke lang tid etter hans død.

Tilbake
 

DET TREDJE ÅRHUNDRE

EGYPT (Oxyrhynchus Papyrus, 200-250 e.Kr.)
"Hvis dere gjør sabbaten til en ordentlig sabbat[bokstavelig talt "sabbatiserer sabbaten," gresk], kommer dere ikke til å se Faderen."
The Oxyrhynchus Papyri, pt. 1, page 3, Logion 2, verso 4-11 (London: Offices of the Egypt Exploration Fund, 1898)

DE URKRISTNE I DET TREDJE ÅRHUNDRE
"Du skal holde sabbaten, i henhold til Ham som avstod fra Sitt skaperverk, men som ikke sluttet Sitt forsyns arbeid: det er en hvile for å meditere på loven, ikke for at hendene ikke skal ha noe å gjøre."
The Ante-Nicene Fathers, 7:413 (fra et dokument fra det tredje og fjerde århundre); "Constitutions of the Holy Apostles".

AFRIKA (Alexandria) Origen
"Etter høytiden for det uopphørlige offer (korsfestelsen) kommer den andre høytiden, sabbaten, og det sømmer seg for alle blant de hellige som er rettferdige, også å holde sabbatshøytiden. Altså er det fremdeles en sabbatisimus, det vil si en helligholdelse av sabbaten, for Guds folk. [Heb 4,9]"
Migne, Patrologia Graeea, 12:749-50: sitert fra "Homily on Numbers 23," paragraf 4.

PALESTINA TIL INDIA (Menigheten i Østen)
"Så tidlig som år 225 e.Kr. eksisterte det store bispedømmer eller distrikter innenfor mengiheten i Østen (sabbatsholdere) som strakte seg fra Palestina til India."
Mingana, Early Spread of Christianity, 10:460.

INDIA (Buddhist konflikt, 220 e.Kr.)
"Kushan dynastiet i nord India kalte sammen et berømt konsil for buddhist prester i Vaisalia for å skape harmoni blant buddhist munkene når det gjaldt helligholdelse av deres ukentlig sabbat. Noen hadde blitt så imponert av skriftene i det Gamle Testamentet at de hadde begynt å holde sabbaten hellig."
Lloyd, The Creed of Half Japan, 23.

DE URKRISTNE
"Den syvende dag sabbat var ... helliget av Kristus, apostlene, og de første kristne, helt til Kirkemøtet i Laodikea på et vis fullstendig avlyste dens helligholdelse." "Dissertation on the Lord's Day," 33, 34, 44.

Tilbake

Det fjerde århundre

 

 



Sort statue av Jupiteromdøpt til St Peter  - fra St. Peters basilica, Roma. 


St. Petersplassen - utformet som et hedensk solhjul. Obelisken er et gammelt fallossymbol og symbol for Orisis, den egyptiske solguden. 


Tiaraen - symbol på pavelig rikdom og religiøs makt. 

Det første korstog begynte i Clermont, Frankrike 27.nov 1095 etter oppfordring fra pave Urban II


Inkvisisjonen - geistlige dømte ufattelig mange til døden fordi de ikke ville underkaste seg den katolske kirke.


Tortur ble flittig brukt under  inkvisisjonen.
 


  Den Romerske biskop, paven, har  i Kirken, i kraft av sitt embede som Kristi stedfortreder og hele Kirkens hyrde, den fulle, øverste og universelle myndighet som han alltid har anledning til fritt å utøve. 

Kirken er apostolisk: den er bygget på varig grunn: "Lammets tolv apostler"(Åp 21,14); den kan ikke ødelegges; den  bevares ufeilbarlig i sannheten: Kristus styrer den gjennom Peter og de andre apostlene som er tilstede i sine etterfølgere,
     paven og bispekollegiet. 

Bilder frawww.tagnet.org/llt etter avtale
Redaktør for Kirkehistorie.no er A.O. Bjørkavåg    redaksjon(a)kirkehistorie.no