kirkehistorie.no
Hovedside | Litteratur&link | Bibelarkeologi.no


Ruin fra Antiokia, der Jesu etterfølgere først ble kalt kristne. I lang tid var dette kristendommens hovedsete


 Edessa, nå Urfa, kjent for kristen misjonsskole og  legekunst. 


 Echmiadzin katedralen i Armenia, først bygd av prins Gregory som lot riket bli kristent på 200-tallet.  Disiplene Thaddaeus og Bartholomew hadde evangelisert i Armenia, og i 17 århundrer holdt den Armenske kirke syvende-dags Sabbat. 


En kristen gravstein i Frunze, Kirkhistan fra 8-13. århundre. Den syriske Østkirken var innflytelsesrik og utbredt til områder som Kina, India, Mongolia, Siberia, Manchuria, Persia, og i Kashak-rikene 


Samarkand, Uzbekistan, var en gang et regionalt hovedkvarter for Den Nestorianske kirke, en del av Østkirken. Her ble syvende-dags sabbaten anerkjent til det 14. århundre . 


Irsk kristent steinkapell fra 600-tallet i Luxeuil, Frankrike. Her  grunnla Columbanus en kristen misjonsskole. 
 


Den keltiske misjonæren Columbanus (543-615) ble hele livet motarbeidet av den Romesk katolske kirke. Bildet viser Bobbio, i Nord-Italia, der han etablerte sin siste kristne skole og bibliotek. Columbanus ble senere erklært som helgen av den katolske kirke, og er kjent som Sankt Columban


Waldensisk pastor-skole høyt i fjelldalene i Angrogna, Nord-vest Italia. 


Waldensiske kristne tilber i en fjellhule i det de blir angrepet av soldater. 


Mange kristne endte sine liv på kjetterbålene som brant i Europa under store delser av middelalderen.

Sabbaten gjennom tidene
- en oversikt over sabbat-helligholdelse fra Kristus fram til vår tid

DET ÅTTENDE ÅRHUNDRE


KIRKEMØTET I FRIAUL, ITALIA; 791 e.Kr. (Canon 13)
"Vi befaler alle kristne å holde Herrens dag, ikke for å holde den til ære for den forgangne sabbat, men for den hellige aften først i uken som kalles Herrens dag. Når det snakkes om den sabbaten som jødene helligholder som den siste dag i uken, og som også våre småbønder holder..."
Mansi, 13:851.

PERSIA OG MESOPOTAMIA
"Persias fjellandskap og Tigris og Eufrats daler gav gjenklang av deres lovsang. De høstet sine avlinger og betalte sin tiende. De bega seg til sine kirker på sabbatsdagen for å tilbe Gud." Realencyclopaedie führ Protestantisehe   Theologie  und  Kirche,   article "Nestorianer"; også Yule: The Book of Ser Marco Polo, Vol. 2,409.

INDIA, KINA, PERSIA, osv.
"Helligholdelse av den syvende dag var utbredt og motstandsdyktig blant de troende i menigheten i Østen og de st. Thomas Kristne i India, som aldri var knyttet til Rom. Den ble også opprettholdt blant de grupper som brøt med Rom etter Kirkemøtet i Kalkedon, nemlig, abyssinerne, jacobittene, maronittene, og armenerne.
Chaff-Herzog, The New encyclopaedia of Religious Knowledge, "Nestorians", også Realencyclopaedie führ Protestantische Theologie und Kirche, "Nestorianer".

KIRKEMØTET I LWTINAE, BELGIA - 745 e.Kr.
(Boniface var tilstede)
"Den tredje talen i dette kirkemøtet advarte mot helligholdelse av sabbaten ved å henvise til dekretet fra kirkemøtet i Laodikea."
Dr. Hefele, Coneiliengeschichte, Vol. 3, 512:362.

KINA -781 e.Kr.
I år 781 ble det berømte Kina Monumentet inngravert i marmor for å informere om Kristendommens vekst i Kina på den tiden. Inskripsjonen, som består av 763 ord, ble utgravd i 1625 i nærheten av byen Changan og står nå i 'Tavlenes Skog', Changan. Det følgende utdraget fra steinen viser at sabbaten ble helligholdt:
"På den syvende dag ofrer vi offergaver, etter vi har renset våre hjerter, og mottatt tilgivelse for våre synder. Denne religion, så perfekt og så utmerket, er vanskelig å navngi, men den lyser opp mørket ved dens strålende forskrifter."
Christianity in China, M l'Abbe Huc, Vol 1, ch 2, side 48,49.

Tilbake

DET NIENDE ÅRHUNDRE


BULGARIA
"I den tidligste misjonsfasen i Bulgaria ble det lært at intet arbeid skulle bli utført på sabbaten."
Responsa Nicoliai Papae I og Consulta Bulgarorum,
ResponsumlO, funnet i Mansl, saerorum Concilorum
Nova et Amplissima Collectio, Vol. 15:406; også Hefele,
Conciliengesehiehte, Vol. 4: 478.

BULGARIA
(Pave Nicholas I, i et svar på brev fra Bogaris, den regjerende prins i Bulgaria)
"Spørsmål 6: Bading er tillatt på søndag. Spørsmål 10: En må la være å arbeide på søndag, men ikke også på sabbaten."
Hefele, Vol. 4, side 348-352, section 478. Bulgarerne hadde som skikk å hvile på sabbaten. Pave Nicholas skriver mot denne praksis.
 

KONSTANTINOPEL
Photius, Patriarken i Konstantinopel [i et mot-synode som avsatte Nicholas], anklaget pavemakten på følgende måte:
"Mot kirkelovene, forledet de bulgarerne til å faste på sabbaten."
Photius, von Kard, Hergenrother, Vol. 1: 643. NOTAT: - Pavemakten hadde alltid prøvd å sette den syvende dag i vanry ved å insistere på at alle skulle faste den dagen for på den måten å oppnå at folk skulle foretrekke søndagen, den første dag, den dagen som Rom hadde adoptert.

ATIUNGIANERNE
Kardinal Hergenrother sier at de sto i fortrolig forbindelse med keiser Michael II (821-829) og bevitner at de helligholt sabbaten.
Kirehengeschichte, Vol. 1: 527.

INDIA, ABYSSINIA
"Vidt spredt og vedvarende var helligholdelse av den syvende dag sabbat blant de troende i menigheten i Østen og de st. Thomas kristne i India. Den ble også opprettholdt av abyssinerne."

BULGARIA
"Pave Nicholas I, i det niende århundre, sendte den regjerende prins av Bulgaria et langt dokument som sa at en måtte avstå fra arbeid på søndag, men ikke på sabbaten. Overhodet for den Greske Kirke, som ble fornærmet av pavemaktens innblanding, erklærte paven for bannlyst."
Wilkinson: Truth Triumphant, 232.

Tilbake

Det 10. og 11. århundre

 

 

 


Sort statue av Jupiteromdøpt til St Peter  - fra St. Peters basilica, Roma. 


St. Petersplassen - utformet som et hedensk solhjul. Obelisken er et gammelt fallossymbol og symbol for Orisis, den egyptiske solguden. 


Tiaraen - symbol på pavelig rikdom og religiøs makt. 

Det første korstog begynte i Clermont, Frankrike 27.nov 1095 etter oppfordring fra pave Urban II


Inkvisisjonen - geistlige dømte ufattelig mange til døden fordi de ikke ville underkaste seg den katolske kirke.


Tortur ble flittig brukt under  inkvisisjonen.
 


  Den Romerske biskop, paven, har  i Kirken, i kraft av sitt embede som Kristi stedfortreder og hele Kirkens hyrde, den fulle, øverste og universelle myndighet som han alltid har anledning til fritt å utøve. 

Kirken er apostolisk: den er bygget på varig grunn: "Lammets tolv apostler"(Åp 21,14); den kan ikke ødelegges; den  bevares ufeilbarlig i sannheten: Kristus styrer den gjennom Peter og de andre apostlene som er tilstede i sine etterfølgere,
     paven og bispekollegiet. 

Bilder frawww.tagnet.org/llt etter avtale
Redaktør for Kirkehistorie.no er A.O. Bjørkavåg    redaksjon(a)kirkehistorie.no