kirkehistorie.no
Hovedside | Litteratur&link | Bibelarkeologi.no


Ruin fra Antiokia, der Jesu etterfølgere først ble kalt kristne. I lang tid var dette kristendommens hovedsete


 Edessa, nå Urfa, kjent for kristen misjonsskole og  legekunst. 


 Echmiadzin katedralen i Armenia, først bygd av prins Gregory som lot riket bli kristent på 200-tallet.  Disiplene Thaddaeus og Bartholomew hadde evangelisert i Armenia, og i 17 århundrer holdt den Armenske kirke syvende-dags Sabbat. 


En kristen gravstein i Frunze, Kirkhistan fra 8-13. århundre. Den syriske Østkirken var innflytelsesrik og utbredt til områder som Kina, India, Mongolia, Siberia, Manchuria, Persia, og i Kashak-rikene 


Samarkand, Uzbekistan, var en gang et regionalt hovedkvarter for Den Nestorianske kirke, en del av Østkirken. Her ble syvende-dags sabbaten anerkjent til det 14. århundre . 


Irsk kristent steinkapell fra 600-tallet i Luxeuil, Frankrike. Her  grunnla Columbanus en kristen misjonsskole. 
 


Den keltiske misjonæren Columbanus (543-615) ble hele livet motarbeidet av den Romesk katolske kirke. Bildet viser Bobbio, i Nord-Italia, der han etablerte sin siste kristne skole og bibliotek. Columbanus ble senere erklært som helgen av den katolske kirke, og er kjent som Sankt Columban


Waldensisk pastor-skole høyt i fjelldalene i Angrogna, Nord-vest Italia. 


Waldensiske kristne tilber i en fjellhule i det de blir angrepet av soldater. 


Mange kristne endte sine liv på kjetterbålene som brant i Europa under store delser av middelalderen.

Sabbaten gjennom tidene
- en oversikt over sabbat-helligholdelse fra Kristus fram til vår tid

DET TRETTENDE ÅRHUNDRE

VALDENSERNE
"De sier at den velsignede pave Sylvester var den Antikrist som er nevnt i Pauli brev som fortapelsens sønn. [De sier også] at helligholdelse av sabbaten burde finne sted."
Ecclesiastical History of the Ancient Churches of Piedmont, 169 (av en prominent romersk katolsk forfatter som skriver om valdenserne).

FRANKRIKE (albigenserne)
For å fullstendig tilintetgjøre disse kjettene sendte pave Inocent III dominikanske inkvisitorer in i Frankrike, og også korsfarere, idet de lovte "en fullstendig ettergivelse av alle synder, til dem som sa seg villig til å bli korsfarere … mot albigenserne."
Catholic Encyclopaedia, Vol. 12, "Raymond VI", 670.
 

VALDENSERNE I FRANKRIKE
"Inkvisitorer... [erklærte] at tegnet på en vaudois som var ansett verdig til å dø, var at han fulgte Kristus og prøvde å lyde Guds bud."
History at the Inquisition of the Middle Ages, H. C. Lea, Vol. I
 

FRANKRIKE
Tusenvis av Guds folk ble torturert til døde av Inkvisisjonen, begravet levende, brent til døde, eller hakket i biter av korsfarere. I det de ødela byen Biterre, spurte soldatene de katolske lederne hvordan de skulle vite hvem som var kjettere; Arnold, Abbot of Cisteaux, svarte: "Drep dem alle sammen, for Herren vet hvem som er Sine."
History of the Inquisition, 96.
 

FRANKRIKE - kong Louis IX, 1329
Louis IX kunngjorde vedtekten 'Cupientes' i hvilket han påla seg selv å rydde Sør-Frankrike for kjettere (sabbatsholderne var kalt kjettere).
 

VALDENSERNE I FRANKRIKE
"Kjetteriet til valdenserne, eller fattige mennesker i Lyon, er meget gammelt, for noen sier at det har holt på helt siden pave Sylvesters tid; og andre, helt siden apostlenes tid."
The Roman Inquisitor, Reimerus Sacho, (som skrev ca. 1230)
 

FRANKRIKE - Kirkemøtet i Toulouse, 1229
Kirkelover mot sabbatsholdere:
"Kanon 3. - Lensherrene over de forskjellige distrikter skal sørge for at villaer, hus og skoger blir grundig gjennomsøkte, og at skjulestedene til kjetterne blir ødelagt."
"Kanon 14. - Lekmedlemmer har ikke tillatelse til å være i besittelse av bøker fra verken det Gamle Testamentet eller det Nye Testamentet."
Hefele, Vol. 5: 981-982.

EUROPA
"Paulicianere, petrobusianere, pasagianere, valdensere, insabbatati var store sabbatsholdene enheter i Europa helt fram til 1250 e.Kr."
 

PASAGIANERE
Dr. Hahn sier at hvis pasagianeme refererte til det fjerde bud for å understøtte sabbaten, svarte de romerske prestene, "sabbaten symboliserte de helliges evige hvile"
 

MONGOLIA
"Mongolenes erobringer skadet ikke Menigheten i Øst. Tvert imot, for mange mongolske prinser og et større antall av mongolske dronninger, var medlemmer av denne menigheten."

Tilbake

Fjortende og femtende århundre

 

 

 


Sort statue av Jupiteromdøpt til St Peter  - fra St. Peters basilica, Roma. 


St. Petersplassen - utformet som et hedensk solhjul. Obelisken er et gammelt fallossymbol og symbol for Orisis, den egyptiske solguden. 


Tiaraen - symbol på pavelig rikdom og religiøs makt. 

Det første korstog begynte i Clermont, Frankrike 27.nov 1095 etter oppfordring fra pave Urban II


Inkvisisjonen - geistlige dømte ufattelig mange til døden fordi de ikke ville underkaste seg den katolske kirke.


Tortur ble flittig brukt under  inkvisisjonen.
 


  Den Romerske biskop, paven, har  i Kirken, i kraft av sitt embede som Kristi stedfortreder og hele Kirkens hyrde, den fulle, øverste og universelle myndighet som han alltid har anledning til fritt å utøve. 

Kirken er apostolisk: den er bygget på varig grunn: "Lammets tolv apostler"(Åp 21,14); den kan ikke ødelegges; den  bevares ufeilbarlig i sannheten: Kristus styrer den gjennom Peter og de andre apostlene som er tilstede i sine etterfølgere,
     paven og bispekollegiet. 

Bilder frawww.tagnet.org/llt etter avtale
Redaktør for Kirkehistorie.no er A.O. Bjørkavåg    redaksjon(a)kirkehistorie.no